nyheter

De farmakologiske og toksikologiske egenskapene til furazolidon er kort gjennomgått. Blant de viktigste farmakologiske virkningene til furazolidon er hemming av mono- og diaminoksidaseaktiviteter, som ser ut til å avhenge, i det minste hos noen arter, av tilstedeværelsen av tarmfloraen. Stoffet ser også ut til å forstyrre utnyttelsen av tiamin, som sannsynligvis er medvirkende til produksjon av anoreksi og tap av kroppsvekt hos de behandlede dyrene. Furazolidon er kjent for å indusere en tilstand av kardiomyopati hos kalkuner, som kan brukes som en modell for å studere alfa 1-antitrypsin-mangel hos mennesker. Stoffet er mest giftig for drøvtyggere. De toksiske tegnene som ble observert var av nervøs natur. Det pågår eksperimenter i dette laboratoriet for å prøve å forklare mekanismen(e) som denne toksisiteten forårsaker. Det er usikkert om bruk av furazolidon i anbefalt terapeutisk dose vil føre til medikamentrester i vev fra behandlede dyr. Dette er et spørsmål av betydning for folkehelsen siden stoffet har vist seg å ha en kreftfremkallende aktivitet. Det er viktig at en enkel og pålitelig metode for identifikasjon og estimering av furazolidonrester blir utviklet. Mer arbeid er nødvendig for å belyse virkemåten og biokjemiske effekter forårsaket av stoffet i både verten og de smittsomme organismene.